Hvorfor forblir fattige land fattige?
- Sondre Nordal
- Mar 30, 2024
- 6 min read
Updated: Apr 15, 2024
Kolonialismen blir ofte sett på som å ha sluttet da koloniene ble selvstendige. Deretter kunne landene ta den samme reisen mot en bedre levestandard som Europa og Nord-Amerika. Dette skjedde ikke. Grunnen blir ofte forklart som korrupsjon eller lav arbeidsproduktivitet, men den underliggende årsaken går mye dypere. Man kan si at koloniseringen aldri stoppet. Den tok bare en form, kalt nykolonialismen.
Så hva er nykolonialismen? Det er at det globale nord (blå land) har beholdt den samme evnen til å overføre enorme mengder verdier fra det globale sør (resten). Det skjer med at det globale nord setter ned prisene på varene de importerer fra det globale sør, mens de selger sine egne varer mye dyrere. Dermed blir det til at for hver enhet det globale sør kjøper, må de selge mange flere enheter. Det skaper en enorm overføring av verdi til det globale nord. Enorm kan være en underdrivelse. 3,7 billiarder kroner, eller 3.700.000 milliarder kr, ble overført fra 1990 til 2005. Det er 25% av det globale nords BNP og nok til å gjøre slutt på ekstrem fattigdom 70 ganger for hvert av årene.
Størrelsen på nykolonialismen
Pengeoverføringen er ikke den største konsekvensen, men at landene tappes for ressursene de trenger for å bygge opp samfunnet. Verdioverføringen i seg selv er stor nok til å kunne gi landene nok ressurser til å få en god levestandard. Det, og resten av statistikken i teksten, er fra denne rapporten. Konsekvensene av dette blir forklart av Jason Hickel, som lagde rapporten. (Universitetet i Oslo, 2023, 24:02)
Vi fant ut at en netto total på 12 milliarder tonn involverte råmaterialer blir tilegnet fra det globale sør hvert år, og med "involverte" her mener jeg materialer som er direkte involvert i produksjonen av handelsvarer. Det er dobbelt så mye som den totale massen av ressurser som normalt blir utvunnet fra hele Afrika kontinentet hvert år, og som blir forbrukt fullstendig i det globale nord.
21 exajoule energi ville være tilstrekkelig til å dekke de årlige energibehovene for å bygge ut nødvendig infrastruktur for å sikre at alle 6,5 milliarder mennesker i det globale sør har tilgang til anstendig bolig, offentlig transport, helsetjenester, utdanning, sanitærforhold, kommunikasjon, osv.
820 millioner hektar av involvert land. Det er dobbelt så stort som India. Denne mengden land kunne vært brukt til å tilby næringsrik mat til fire til seks milliarder mennesker, men i stedet brukes det til å produsere ting som sukker for Coca-Cola, biff for McDonald's og bomull for H&M, som forbrukes i det globale nord.
Og så 188 millioner person-år av involvert arbeidskraft. Det tilsvarer omtrent Latin-Amerikas samlede arbeidsstyrke, som kunne blitt brukt til å bemanne sykehus og skoler, produsere mat og varer for lokale behov og bygge hus, men i stedet jobber de på heltid år etter år, og produserer fast fashion for nordlige selskaper.
Miljø- og klimakrisen
Nykolonialismen er grunnlaget for miljø- og klimakrisen. Miljøkrisen kommer fra at det blir utvidet en enorm mengde naturressurser. Terskelen for at jorden er bærekraftig ligger på 50 milliarder tonn naturressurser hvert år. Det går ut slikt som mineraler, fossile brensler og biomasser. Nå utvides det over 90 milliarder tonn naturressurser hvert år. Hvis man gir hver person rettighet til en lik mengde materialer og klimagasser som holder jorden bærekraftig, vil det globale nord, som er 20% av verdens befolkning, utgjøre 82% av ekstra klimagassutslipp og 74% av ekstra materielt bruk. Ifølge rapporten er det slik at
Mesteparten av nordens overforbruk (58 % av det) opprettholdes av netto tilegnelse fra det globale sør; uten denne tilegnelsen ville materialbruken i høyinntektsland være mye nærmere det bærekraftige nivået.
Det globale sør lider også mesteparten av konsekvensene av klimaendringene. 98-99% av dødsfallene og 82-92% av kostnadene fra klimaendringene vil skje i det globale sør, ifølge rapporten.
Det er sant at det doneres til det globale sør som bistand. Forholdet mellom overskuddet fra ulik handel til det globale nord og donasjonene deres er likevel 30 til 1.
Myten om arbeidsproduktivitet
En teori mange tror forklarer forskjellen i levekår mellom rike og fattige land er ulik arbeidsproduktivitet, men denne teorien henger ikke sammen med virkeligheten. Det som avgjør levekårene, er kjøpekraften til varer produsert innenlands eller importert. Kjøpekraften blir ikke avgjort av produktiviteten, men av prisene til produktene og lønnen til arbeiderne. Arbeidstakerne vil alltid forsøke å få størst mulig verdiskaping, mens arbeiderne får en minst mulig lønn.
Hvis arbeiderne får en bedre forhandlingskraft overfor lønnen, øker kjøpekraften og levekårene sammen med det. Det er dette som skiller rike og fattige land, i tillegg til at varene må kunne kjøpes til en anstendig pris. For sektorer der arbeidsproduktiviteten er lik mellom rike og fattige land kan lønnsforskjellen bli opptil 50 ganger (Emmanue, 1986, s. 75).
Man kan fremdeles tenke at fordi fattige land har en lavere arbeidsproduktivitet enn rike land, blir det mindre å kjøpe, men dette er heller ikke sant. Det finnes empiriske bevis på at arbeidsproduktivitetsforskjellen mellom det globale nord og sør er minimal (Hunter, J. E., et al., 1990). For en rekke elektronikk- og klesprodusenter er til og med arbeidsproduktiviteten i fattige land høyere relativt til samme selskap i rike land (Moxon, 1974, s. 61).
Det er også vanlig å tro at hvis arbeidere blir mer produktive og øker verdiskapingen, får de mer betalt, men dette er heller ikke nødvendigvis sant. Høyere arbeidsproduktivitet skaper nye normer ganske fort. Det er fordi arbeidstakerne ikke har noe motiv til å betale arbeiderne mer enn nødvendig, og hvis de ikke gjør det, kan de enkelt tape konkurransen til selskapene som ikke øker lønnen.
Hvordan opprettholdes nykolonialismen?
Like viktig som evnen til å produsere varer billig med å minimere lønn, er at varene det globale sør selger er billig, mens varene de kjøper er dyre. Det er dette som skaper verdioverføringen. Det blir opprettholdt på en rekke måter:
· Det globale nord har både monopol (kun én selger av en gode) og monopsoni (kun én kjøper av en gode) i mange globale varekjeder. Dermed får det globale sør ofte kun ett alternativ de kan kjøpe og selge varer. Dermed blir prisene kunstige høye og lave.
97% av alle patenter er eid av selskaper i det globale nord. Dermed må sørlige land kjøpe varer fra nordlige land som de ellers kunne skaffe seg billig eller til og med gratis.
Det globale nord har monopolmakt i internasjonale økonomiske organisasjoner. Både i Verdensbanken og IMF har rike land flertallet av stemmene, slik at de får kontroll over internasjonale økonomiske beslutninger. For eksempel får land med større BNP mer kontroll over tariffavtaler, subsidier og patenter i Verdensbanken. Forhandlingsmakten øker også sammen med BNP i WTO.
På grunn av gjelden til det globale sør, er de pliktet til å gjøre bestemte tiltak i økonomien pålagt av IMF og Verdensbanken. De går ut for eksempel ut på å minske arbeidskraften og lønnen i offentlige sektorer, minske fagforeninger, fjerne arbeidsrettigheter og miljøforskrifter, og privatisere industri og jordbruk slik at ressursene blir åpne for verdensmarkedet.
Konklusjon
Hvis man kun så på verdiskapingen i verden kunne man anta at alle land var rundt like rike og hadde nok penger og ressurser for å ha høye levekår, men slik er det ikke. Det er en enorm verdi, i form av penger, materialer, energi, arbeidstid og landarealer, som overføres fra det globale sør til det globale nord. Verdioverføringen alene er stor nok til å kunne sikre gode levekår for hele populasjonen i det globale sør. Likevel samles denne verdien hos allerede rike land og utgjør 25% av BNP-en deres. Globalt sett er også 58% overforbruket som er over den bærekraftige terskelen, «kjøpt» av overskuddet fra ulik handel. Nykolonialismen er både en av hovedårsakene til verdens fattigdom og klimaendringene.
Det kan virke som om årsakene til problemene i verden kommer fra nykolonialismen, men nykolonialismen er en konsekvens av noe annet: det globale økonomiske systemet, kapitalisme. Imperialisme er et krav for at kapitalismen skal fungere. Hvis du lurer på hvorfor det er slik, og hvordan kapitalismen førte oss hit, er det en tekst om det her (kommer senere). For å vite om mulige tiltak for å stoppe med imperialisme og samtidig øke levestandarden, kan du klikke her.
Kilder:
Hickel, J., Dorninger, C., Wieland, H., Suwandi, I. (2022). Imperialist appropriation in the world economy: Drain from the global South through unequal exchange, 1990–2015. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S095937802200005X#ab005
Universitetet i Oslo. (2023, 13. desember). Arne Næss symposium 2023 Part 1 Capitalism, ecological breakdown, class struggle in the 21st century [Video]. YouTube. https://www.youtube.com/watch?v=tWiJB1UoNX0&t=1443s
Moxon. R. W. (1974). Offshore Production in Less-developed Countries – A Case Study of Multinationality in the Electronics Industry. New York University: Graduate School of Business Administration, Institute of Finance.
Emmanuel, A. (1986). Unequal Exchange and the Prospects of Socialism. Manifest Press. https://anti-imperialist.net/wp-content/uploads/2019/11/unequal.pdf
Hunter, F. L., Schmidt, M. K. Judiesch Individual differences in output variability as a function of job complexity J. Appl. Psychol., 75 (1) (1990), s. 28-42
