Krever kapitalisme evig vekst?
- Sondre Nordal
- Jul 16, 2024
- 5 min read
Updated: Jul 30, 2024
At kapitalisme krever evig vekst i alle private sektorer, er noe kritikere av kapitalismen ofte tar for gitt. Motsatt mener økomodernister at kapitalisme kan bli bærekraftig fordi hvis man gjør det riktig, behøver bare de bærekraftige sektorer å gro. Enten krever systemet at alle private sektorer må gro eller bare noen. Det tydelig at maks én av påstandene kan være riktig, så hvilken er det?
For å svare på spørsmålet vil jeg først forklare hva som menes med kapitalisme. Systemet defineres vanligvis man med tre kjennetegn: privat eierskap over produksjonsmidlene (at hver bedrift har én eller noen få eiere), at økonomien er hovedsakelig drevet av markedsmekanismer og at arbeidernes levebrød er lønnsarbeid. Men et annet viktig kjennetegn ved alle kapitalistiske økonomier er at de fleste produksjonsmidlene er kapital. Kapital er eiendom eller penger brukt til å få mer kapital. Dermed blir det primære formålet med produksjonen å få et overskudd som kan investeres i mer kapital (flere produksjonsmidler). Med mer kapital, får man fortere mer kapital som igjen kan brukes til å utvide produksjonen enda mer. Dette kalles kapitalakkumulasjon.
Svarer dette på spørsmålet? Kapitalisme krever evig vekst fordi under kapitalisme er produksjonsmidlene kapital og kapital må alltid vokse. Nei, det stiller bare et nytt spørsmål: hvorfor må kapital vokse? Kan ikke bare kapitalistene synes at de har nok og sikte mot et likt overskudd hvert år? Jo, det er mulig for mindre bedrifter. De har ingen krav om å vokse. Men de har også lite med kapitalisme å gjøre. Små bedrifter har eksistert tusenvis av år før kapitalisme og kan fortsatt eksistere i post-kapitalisme. For større bedrifter er det en annen sak.
Den første grunnen til at det er slik er at store selskaper må tilfredsstille investorene. Jason Hickel forklarer det slik:
«Se for deg at du er en investor. Du vil ha en avkastning på f.eks. 5 % per år, så du velger å investere i Facebook. […] Hvis Facebook fortsetter å produsere den samme fortjenesten år etter år (dvs. 0% vekst), vil det være i stand til å tilbakebetale din opprinnelige investering, men det vil ikke kunne betale deg noen rente på den. Den eneste måten å generere nok overskudd for investoravkastning er å generere mer fortjeneste enn året før. […] Fra kapitalens perspektiv teller ikke fortjenesten alene. Den er meningsløs. Alt som teller er vekst.»[1]
Hvis et selskap ikke vokser, minsker den. Da mister investorene pengene de satte inn og velger antakelig å trekke pengene tilbake for å ikke miste enda mer. (Eller kanskje et annet selskap kan gi investorene mer avkastning fordi det vokser fortere.) Når investorer begynner å trekke tilbake pengene, motiverer det andre investorer til å gjøre det samme. Med mindre kapital blir det vanskeligere for selskapet å gjøre egne investeringer. Denne onde sirkelen har potensial til å gjøre hele selskapet konkurs – bare fordi det ikke vokste.
Det finnes også en annen, sterkere faktor som skaper kravet om vekst. Hvis man ser på kapitalistklassen som en helhet og arbeiderklassen som en helhet, så gir kapitalistklassen arbeiderklassen en lønn, som kommer fra deres egne penger. Den lønnen kan bli brukt til å kjøpe varer og tjenester fra kapitalistklassen. Hvis vi antar at hele lønnen blir brukt opp, tjener ikke kapitalistklassen noe: det var jo originalt deres penger. Så hvordan kan økonomien gro? (Årsaken kan ikke være eksport fordi verdensøkonomien gror også.) Pengene må komme fra en annen kilde.
Og den kilden er kreditt. For at en bedrift skal få råd til å utvide produksjonen (kjøpe nytt utstyr, betale arbeiderne), låner de penger fra bankene.[2] Hvor får bankene pengene fra? Ingen steder: pengene blir skapt der og da.[3] De fleste banker er bare pålagt å besitte penger verdt 10% av hva som er lånt ut.[1] I Storbritannia er 97% av pengene skapt på denne måten.[4] Dette forklarer hvorfor økonomien alltid må gro: den er alltid i netto gjeld. For å kunne betale rentene, utvides produksjonen, som innebærer et lån, som skaper mer gjeld. Slik Blackwater utrykker det: «Det er et endeløst spill av catch-up; som betyr at det er et endeløst spill av vekst.»[2]
Det er videre beregnet hvor stor denne veksten må være for at bedriftene skal ha et overskudd, som er minst 2 til 3 prosent hvert år.[5] Det betyr at hvis en økonomi har en positiv vekst mindre enn det, kommer de fleste bedriftene til å gå med tap. 3% kan virke lite, men hvis verdensøkonomien vokser med 3% hvert år, dobler den hvert 23 år, og for hvert århundre blir økonomien 20 ganger større.
Det stiller et siste spørsmål: hva ville skjedd dersom økonomien ikke grodde? Her trenger man ikke en hypotese fordi dette skjer hvert 7-12 år i alle kapitalistiske økonomier. Det kalles en resesjon og fungerer slik: fordi det forventes at bedriftene alltid gror, er produksjonen alltid noen hakk foran etterspørselen. Men når forbrukerne ikke lengre kan kjøpe mer enn året før, får ikke bedriftene fortjenester for produksjonen. Derfor velger kapitalistene å minske den og fjerner dermed arbeidere og muligens arbeidet (og dermed også lønnen) til de gjenværende. Når arbeiderne fra den sektoren får mindre lønn, kjøper de mindre fra andre sektorer. Det skaper en ringeffekt: enda flere selskaper må fjerne arbeiderne, som minsker kjøpekraften til befolkningen enda mer. Igjen bidrar dette til resesjonen og skaper en ond sirkel. Dette gjør at ikke bare kapitalistene, men også arbeiderne, er avhengig av evig økonomisk vekst.
For å konkludere avkrefter dette at kapitalisme kan bli bærekraftig. Kapitalisme defineres av at hver bedrift blir styrt av noen få uansvarlige personer, og som vi har sett, må de ha en større fortjeneste hvert år for å beholde posisjonen sin. Det krever at den totale produksjonen også øker hvert år for alltid, selv om det skulle overstige hva platen tåler. Noe den har gjort for lengst. Dermed blir kapitalistenes materielle interesse direkte at verden ikke er bærekraftig. Men dersom kontrollen over produksjonen skulle bli gitt tilbake til folket - de som har en materiell interesse av å unngå økologisk ødeleggelse, kan man lengre definere systemet som kapitalisme.
Denne teksten hadde stor inspirasjon fra av to teksten, så hvis du vil lære mer om kapitalismens krav om vekst, vil jeg anbefale Bill Blackwaters essay, why do capitalist economies need to grow? og kapitel 2 i Jason Hickels bok, Less is More.
Kilder:
[1] Hickel, J. (2020). Less is More: How Degrowth Will Save the World. Penguin-Random House. s. 82–83, 212.
[2] Blackwater, B. (2013). Why do capitalist economies need to grow? Green House Think Tank. s. 7–9. https://www.greenhousethinktank.org/static/2014/why_capitalist_economies_need_to_grow_-_for_green_house_Oct2014.pdf
[3] Ryan-Collins, J., Grennham, T., Werner, R. & Jackson, A. (2012) Where Does Money Come From? (2. utg.) new economics foundation. s. 7. https://neweconomics.org/uploads/files/b847162e8c996d5e26_fam6bqdx4.pdf
[4] PositiveMoney How Banks Create Money
[5] Binswanger, M. (2015) The growth imperative revisited: a rejoinder
to Gilányi and Johnson. Journal of Post Keynesian Economics 37(4), s. 648–660.
Bilde:
Think_About_Life. (2023). Growing arrow over dot line world map. iStock. https://www.istockphoto.com/vector/growing-arrow-over-dot-line-world-map-business-graph-showing-arrow-growth-business-gm1459479112-493848707
